Constanze og Mozart var veldig lykkelige sammen, og fikk seks sønner, men bare to av dem vokste opp. Ingen av sønnene fikk barn, så Mozart har ingen etterkommere i dag. Da Mozart ble syk flere år senere, pleiet Constanze ham. Det sies at hun var så trist da han døde, at hun klatret opp i sengen der han lå, i håp om å bli smittet av sykdommen hans, så hun kunne dø sammen med ham. Faren til Mozart hadde vært bekymret siden Constanze hadde ord på seg for å være litt av en flørt, men det er helt tydelig at hun virkelig elsket ham. Hun giftet seg ikke igjen før 18 år etter at han døde, og sammen med den nye mannen sin skrev hun den første ordentlige boken om Mozarts liv.

Mozart tjente mye penger takket være den vidunderlige musikken sin og alle rikfolkene som betalte ham godt for å komponere stykker til deres ære. Uheldigvis var han også veldig flink til å bruke penger, så familien var alltid fattig. I det minste var det bedre enn da han reiste rundt som barn: Da måtte de alltid betale for alt på forskudd, for så å håpe at de kongelige de spilte for, ville honorere dem i etterkant. Derfor var enten Mozart, faren eller søsteren alltid syke, siden de sov på de billigste, kaldeste stedene, reiste på kronglete måter og spiste dårlig mat. I Wien hadde han tross alt et hjem!

Noe av det merkeligste ved Mozart var at han syntes «bæsj-tiss-og-promp-humor» var ustyrtelig morsomt. Og han var ikke den eneste, hele familien hylte av latter av disse tingene. Dette vet vi fordi de skrev brev