skulle bli en kort og ærerik krig, ble et blodig og stillestående mareritt som vi i ettertid kaller skyttergravskrigen. Millioner av soldater falt uten å oppnå noe som helst, moderne hurtigskytende maskingevær og kanon-er meide ned de som angrep. Slik holdt de stridende parter på annen hver gang til de var helt utmattede. Noe måtte gjøres og marinemisteren Chur-chill hadde fått en idé. Hva om vi angriper på et sted der fienden ikke venter det, slik at vi får åpnet en ny front og ig-jen får bevegelse i skyt-tergravskrigen? Han fikk overtalt overkommandoen til å sende en stor invas-jonshær til Tyrkia. Det ble en en militær katastrofe med nesten en halv mil-lion falne. I 1915 måtte Churchill innse at nedelaget var et faktum og at styrkene måtte trekke seg ut. Han tok ansvaret og trakk seg senere fra minsterposten og meldte seg til tjeneste på den blodige fronten i Belgia. Der ble han i første linje til krigen sluttet i 1918.

Mellomkrigstiden

Churchill fikk ingen lett vei tilbake til politikken. Tabbene som marineminister var en årsak, men tilbake nå fikk han posten som rust-ningsminster og engasjerte seg sterkt i kampen mot bolsjevismen. Han framstod som en hensynsløs og agressiv aktør som skulle fjerne kom-munistene fra makten i Moskva. Snart var Storbritannia viklet inn i den russiske borgerkrigen uten at de oppnådde annet enn ulykke over men-neskene som bodde i det utarmede landet. Churchill skiftet ministerpost i 1921 og fikk ansvar for koloniene. Igjen gikk han hardt til verks og beor-dret blant annet bombing av landsbyer med gass.

Den liberale regjeringen fikk etter hvert problemer og måtte gi fra seg