Når stammen dro på bøffeljakt, var alle med og hjalp til. De yngre og sterkere medlemmene av stammen så det som en ære å brødfø de svakere og mer sårbare, mens de eldste forlot stammen for å dø når de var for gamle til å bidra på noe vis, så de ikke skulle bruke opp de knappe ressursene.

Man la seg ned for å dø, når man mente tiden var inne.

Krig ble utkjempet blant urbefolkningen for å kapre hester, og det var opp til hver enkelt om de ville være med og slåss eller ikke. De kunne velge om de syntes det var riktig å følge høvdingen, eller om de var uenige og heller ville holde seg hjemme. I motsetning til hva vi ofte tror, var det trolig ikke indianerne som innførte skikken med å skalpere sine fiender, men hvite settlere som utlovet belønning for indianerskalper.