Narhvalen

Narhvalen ser nesten ut som et fabeldyr et sted mellom hval og enhjørning. Den har en lang, lanselignende støttann som stikker ut fra hodet. Mannlige narhvaler har vanligvis én slik støttann, men i enkelte tilfeller to. Disse støttennene kan bli over tre meter lange, og forskning har kommet frem til at støttennene fungerer som en slags sensor med opptil ti millioner nerveender i seg. I tillegg skal visstnok hannene også bruke den til å avgjøre hvem som er sjef.

Narhvalen lever i de kalde havområdene rundt Arktis ved Canada, Grønland, Norge og Russland, og i størst antall under ishavet i Baffin Bay mellom vestre Grønland og Canada. De puster gjennom sprekkene i isen og kan dykke opptil to og en halv kilometer ned i havet. Narhvalen spiser for det meste blåkveite, i tillegg til annen fisk, blekksprut og reker.

Som de fleste andre dyrene ved Nordpolen er narhvalen avhengig av polarisen for å leve. Global oppvarming og stigende havnivåer i verden vil ha negative konsekvenser for narhvalen. Narhvalen er beskyttet av den internasjonale hvalfiskekommisjonen (IWC – International Whaling Commission), organisasjonen som er ansvarlig for å regulere hvalfiske og andre trusler mot bestandene av hvaler, delfiner og niser i verdens hav. Disse truslene inkluderer støy og forurensning fra skipsfraktindustrien og bieffektene av klimaendringer.