Når struts blir kjønnsmodne begynner de å lete etter en make. Hannene vifter med de store vingene sine i en slags dans for å imponere hunnene. Hvis hunnen er interessert, blir hun med ham i dansen.

En hannstruts kan enten bare ha én make, eller en gruppe hunner, kalt et harem. Hannen bruker føttene til å lage et rede i bakken til alle eggene til hunnene. Hver hunn klarer å kjenne igjen sine egne egg blant alle de andres, og den mest dominerende hunnen har sitt egg i midten, der det ligger tryggest. Struts har utviklet seg til å gå i ett med omgivelsene når de sitter på redene sine. Hunnene er brune som sanden og har da god kamuflasje i ørkenen og det brune gresset om dagen. Hannen er nesten svart og synes derfor dårlig om natten. Inkubasjonsperioden for et egg er omtrent 45 dager før egget klekkes. Strutseunger er veldig store sammenlignet med andre fugler, og en nyfødt kylling kan være nesten like stor som en høne!

Siden de bor i områder med så mange andre dyrearter, har denne fuglen mange rovdyr å bekymre seg for, blant annet løver, geparder, hyener og leoparder, så strutsen må være på vakt hele tiden. Derfor samarbeider hannen og hunnen når det gjelder oppdragelsen og beskyttelsen av ungene, for å gi dem gode muligheter til å overleve. De er utrolig raske, så rovdyrene må prøve å gjemme seg for dem og overraske strutsen når de skal angripe. Blir den angrepet kan strutsen sparke angriperen med de store føttene den har, og dette sparket kan være så hardt at det kan drepe en løve.