Arnoldsen hadde ringt på forhånd, og Ole følte seg som en betydningsfull person da de presenterte seg og resepsjonisten sa:

«Ah, herr Thomsen og herr Tørning, doktor Josefsen er snart klar til å ta dere imot.»

Ole kikket seg rundt mens de ventet. Klinikken hadde spesialisert seg på ville dyr, og den holdt til i en gammel murbygning som en gang hadde tjent som politistasjon og fengsel.

Ingrid Josefsen, som var datteren til klinikklederen og bestevenn med søsteren til Benjamin, hadde fortalt dem at kjelleren var skikkelig skummel. Det satt fremdeles metallringer i veggene der fangene hadde vært lenket fast i gamle dager. Ringene hadde så stor historisk interesse at de ikke hadde fått lov til å fjerne dem da de bygget om lokalene.

Doktor Josefsen kom inn i rommet.

«Hei, gutter.» Hun tok Ole og Benjamin i hånda. «Så det var dere som fant ekornet?»