Spøkelsesfengselet

Ole Thomsen skjermet for sola med hånda og speidet utålmodig nedover gata. Kameraten Benjamin Tørning hadde ennå ikke dukket opp. Ole hatet å vente.

«Hvor er Benjamin?» sa noen på den andre siden av gjerdet. Ole skvatt.

«Han har ikke kommet ennå, Arnoldsen.»

«Du trenger ikke ham for å begynne å jobbe. Eller er du redd for å komme hit alene?»

Nei, Ole var jo ikke redd. Ikke nå lenger. Han og Benjamin hadde fått i straff å jobbe i hagen hos gamle Arnoldsen i nabohuset en dag i uka, og i begynnelsen kunne ikke ti ville hester ha fått Ole inn dit helt alene.