Det hadde vært en varm sommerdag, og det var forfriskende å kjenne den svale lufta som møtte dem i den gamle kjellertrappa. Et av kjellerrommene ble brukt som lager for medisinsk utstyr, og i et annet sto en samling av transportbur for dyr av forskjellig størrelse. De to store fengselscellene sto imidlertid ubrukt. De svære metallringene som var festet i de gamle veggene, kastet nifse skygger på det ujevne steingulvet.

«Vi blir nødt til å slå av lyset», sa Ole idet de la fra seg ryggsekkene på et gammelt bord i enden av korridoren. Doktor Josefsen hadde satt fram to stoler til dem, og de satte seg ned og pakket ut av ryggsekkene.

«Det er uansett ikke så mye lys i den der», sa Benjamin, og kikket opp på en naken, matt pære som hang ned fra taket.

«Nei, men det kommer til å bli bekmørkt når vi slår den av», sa Ole. «Det eneste lyset vi vil ha, er det lille som siver inn rundt den døra der.» Han pekte på en gammel dør til venstre for dem.

«Går det an å åpne den? Sånn i tilfelle vi trenger et sted å rømme til», sa Benjamin.