«Det var fryktelig! Først var det noen som stønnet, og så hørte jeg subbing, omtrent som …» – Janne lette etter den rette sammenligningen – «… som et spøkelse som slepte seg av sted!»

«Hvor i bygningen var dette?» spurte Ole.

«Nede i det motbydelige fangehullet! Jeg hørte det tre ganger der nede når jeg skulle hente medisiner og bandasjer og greier. Det er et fryktelig sted, kaldt og uhyggelig, helt fryktelig!»

Hun løftet blikket og så på Benjamin i samme øyeblikk som han tok et bilde av henne. Rasende reiste hun seg og sa:

«Hei! Hva er det du driver med?»

«Tar bilder», svarte Benjamin. «Vi må ta bilde av alle spor og alt bevismateriale og sånt.»

«Jeg er ikke noe spor eller bevismateriale, og ikke ‘sånt’ heller, så bare kutt ut!»

«Unnskyld», mumlet han.

«Jeg gidder ikke dette her», fortsatte Janne.