Ole trodde ikke sine egne ører. Hun tok dem på alvor!
«Ok, gutter, nå må jeg sette i gang og skaffe vikar for hun som nettopp sluttet. Så da ses vi her i sekstida? Fint! Bare skriv ned telefonnummeret til foreldrene deres, så skal jeg informere dem om saken.»
Benjamin og Ole strålte om kapp med sommersola da de kom ut fra klinikken.
«Dæsken, Ole», sa Benjamin. «Dette er jo et skikkelig oppdrag.»
«Ja, det kan bli gjennombruddet vårt. Fikser vi dette, er folk nødt til å ta oss på alvor.»
De hørte noen som hulket igjen. Da de så seg rundt, fikk de øye på pleieren som hadde sagt opp. Hun satt på holdeplassen og ventet på bussen mens hun snufset.
Ole dro fram notisboka og satte seg ved siden av henne. I boka hadde han allerede skrevet: