Ole og Benjamin spisset ører. «Fra kjelleren, sa du?» Ole hadde tatt fram notisboka fra baklomma og begynte å notere.

«Ja. Hva driver du med?» spurte doktor Josefsen.

Ole fortalte om detektivbyrået han og Benjamin hadde startet. Han snakket om sakene de hadde løst, og antydet til og med at de hadde hatt en finger med i spillet i hundetyverisaken, men uten å nevne detaljer. Han hadde halvveis ventet at doktor Josefsen skulle begynne å le, slik voksne ofte gjør når de ikke tar barn på alvor. Doktor Josefsen lo ikke.

«Og dere vil ta denne saken?» spurte hun.

«Ja, gjerne.» Ole holdt pusten.

Doktor Josefsen så fra den ene til den andre.

«Tja … det kan vel ikke skade om dere gjør et forsøk. Vi har alltid en nattevakt her, en pleier som har en hybel i annen etasje. Kanskje dere kan bli igjen her et par timer etter at vi stenger i dag?»