spekkhoggere. Kystspekkhoggere nordøst i Stillehavet pleier å lage mer lyder enn streifspekkhoggere, de er faktisk nesten bare stille når de sover.

Spekkhoggere i samme flokk bruker de samme typen lyder for å kommunisere, og hver flokk har sin egen dialekt. Dialektene består av et bestemt antall og type gjentakende rop, mellom 7 til 17 veldig spesifikke lyder. Men alle spekkhoggerne langs Nord-Amerikas vestkyst snakker faktisk den samme typen dialekt. I andre deler av verden lager de andre lyder, for eksempel i Norge. Nyfødte lager lignende lyder som moren sin, men kan ikke lage like mange lyder som en voksen spekkhogger. Den typen lært språk som arves fra generasjon til generasjon har blitt kalt en form for dyrekultur, som er ganske spesielt.

Smarte dyr

Spekkhoggere har den nest største hjernen av alle marine pattedyr, like etter spermhvaler. De kan trenes opp til å gjøre triks og kunster i fangenskap, og beskrives ofte som smarte dyr. De kan imitere andre, og lærer gjerne bort ting til flokkmedlemmene sine. For eksempel prøver mødrene å lære babyene sine å fange bytte på stranda ved å dytte dem opp på tørt land, mens de venter trygt like ved i tilfelle de ikke kommer seg tilbake i vannet. Spekkhoggere i Alaska har lært hvordan de kan stjele fisk fra fiskestenger, og hvordan de skal unngå triks fiskere gjør for å stoppe dem. Forskere har også beskrevet hvordan spekkhoggere kan være lekne, ved for eksempel å dra ting lenger vekk når mennesker prøver å få tak i dem, eller å kaste en isblokk rundt etter å ha sett mennesker har kastet snøballer på hverandre.