1030

Olav den helliges felttog

1000-tallet i norsk historie var en nesten sammenhengende ufredstid. Riktignok var den såkalte «rikssamlingen» gjennomført, men det var fremdeles mange som ikke anerkjente kongen som lovlig regent over hele landet. I tillegg skapte kristningen stor motstand. Endelig kom forholdet til nabolandene, særlig Danmark og England. I en epoke der interne stridigheter og trusler utenfra satte sitt preg på folks hverdag, er det fra et militærhistorisk perspektiv interessant å se på hvordan datidens slag ble organisert og gjennomført. Slaget på Stiklestad i 1030 kan tjene som et eksempel.

Norge er et land med en lang kystlinje og mange dype fjorder. Skipet var det vanligste framkomstmiddelet, og de fleste konfliktene, både før og etter det første millenniet, ble utkjempet som sjøslag. Hafrsfjord får stå som symbol. Man la flåtene mot hverandre, baug mot baug og ræling bundet til ræling. Taktikken var enkel: Seierherre var den parten som klarte å rydde flest av fiendenes skip, slik at den tapende parten løsnet fortøyningene og forsøkte å flykte.

Våpen og personlig utrustning var av enkel standard. Stormenn kunne ha en hjelm av metall og en kortere eller lengre ringbrynje, en slags «helsetrøye» av metall som ga en viss beskyttelse mot hogg, stikk og