Vikingtiden

Vikingtiden varte fra ca. 800 til 1050 år , og var en epoke preget av stor samfunnsendring, modernisering, og internasjonalisering i vestlige landområder. I løpet av 250 år gikk det som ble betraktet som Norge fra å være delt opp i 80-90 høvdingdommer, til å i større grad bli styrt av små- og storkonger. Den først kongen som forente Norge til ett rike skal ha vært Harald Hårfagre, men i realiteten var han hovedsakelig en vestlandskonge. Oslofjorden var i store deler av vikingtiden styrt av danekongen, mens ladejarlene rådet i Trøndelag. Nasjonalstater var enda ikke konsolidert, og maktkamper og kriging over landområder foregikk både på nasjonal og internasjonal arena. Alle vikinger var lovpålagt å bære våpen, og det var lite skille mellom soldater og allmennfolk. Vanlige våpen var sverd, øks, spyd og skjold. Å være kriger var hederfullt, og det å dø i kamp ble betraktet som heltemodig.

Med utviklingen av mer moderne skip, og opprettelsen av nye handelsveier, ble forholdet mellom Skandinavia og resten av vesten en mer solid realitet. Kommunikasjonen over landegrenser var både fiendtlig og vennskapelig. Nye handelsrelasjoner ble inngått, med kjøp, salg og bytte av eiendeler og mat. Kjøp og salg var en stor endring i Skandinavia, hvor det tidligere bare hadde foregått bytte av varer. Etter hvert utviklet betalingsformen seg også fra klippsølv til sølvmynter.