Helgenkongen
Olav var død, men minnet om ham skulle leve i ettertiden. Han hadde levd et krigerliv, vært viking, blitt kristnet og valgte en brutal og kontant vei for å få flere trosfeller. Motvillige stormenn og bønder som ikke ville underkaste seg ham, ble drept, og deres gårder ble beslaglagt.
Olav var på den måten en lite egnet kandidat til å bli helgen. Men mytene rundt hans død og legende blod skapte troen på undere, og kirken forsto at Olav kunne bli et nyttig symbol for dens voksende makt i Norge. Og slik ble det. Han ble Olavus Rex, Rex perpetuus Norvegiae – «Olav konge, Norges evige konge». Hans antatte gravsted i Nidaros ble Nordens fremste valfartssted, og olavskulten spredte seg utover Nord-Europa.
Slagets forløp
Terrenget rundt slagstedet har gjennomgått mange forandringer siden 1030, og er derfor vanskelig å rekonstruere. Men ifølge kildene skal kongens hær ha fylket seg på en bakketopp avgrenset av elva, en side-bekk og et våtmarksområde i bakkant. Bondehæren angrep fra en lave-religgende slette.
For mange har det vært en gåte at en trent hær som Olavs lot seg ned-kjempe av en så sammensatt og uorganisert flokk som bondehæren, sær-lig når man ser kongens taktisk fordelaktige posisjon. En forklaring kan være at kongens høyre fløy (se kartskisse) i kampens hete lot seg friste av at bondehærens venstre fløy tilsynelatende ble jaget på flukt. De stormet ned skråningen og løste dermed opp slaglinjen. Dette utnyttet bondehæ-ren og satte inn et avgjørende angrep.