I dagens moderne krigføring er betegnelsen «slag» utdatert. Men opp gjennom historien har slag vært en del av krigskulturen. Moses utkjempet slag, og det samme gjorde persere, grekere og romere.

Også nordmenn kjempet i slag – mest til sjøs, men også på land. Nordmennenes måte å føre slag på gikk ut på at hærene møtte hverandre og stilte seg opp til en av partene sprang løs på sin motpart. Så ble nærkampen kjempet. Ordet «nær» må tolkes bokstavelig. Fiendene kunne utveksle replikker både før og under slaget.

I med slag er taktikk og strategi de sentrale begrepene. Mens strategi er den langsiktige planen for hvordan en krig skal vinnes, er taktikk mer kortsiktig og har seier i neste slag som mål. Olav Haraldsson («den digre» og senere «den hellige») hadde nok et langsiktig mål da han vendte hjem fra Russland på våren 1030. Og målet var enkelt: Han skulle gjenerobre sitt tapte kongedømme, jage danskekongen ut av landet og arbeide utrettelig for å spre kristendommen.

29. juli møtte kong Olav sine mange motstandere på Stiklestad i Verdal, nordøst for Trondheim. Det er naturlig nok ingen uavhengige vitner til dette slaget.