ting. Skulle man for eksempel ale opp hunder basert på personlighetstrekk eller utseende? Uansett bidro Phylax Society til å fremme ideene, og i 1899 fant et tidligere medlem, Von Stephanitz, en spesiell hund som het Hektor Linksrhein på en hundeutstilling. Denne hunden, mente han, hadde alle de beste trekkene man trengte i en gjeterhund. I tillegg var den vakker, så Stephanitz kjøpte den umiddelbart. Han byttet havn på hunden til Horand von Grafrath. Stephanitz stiftet den første schæferforeningen, og Horand ble verdens første registrerte schæfer. Horand ble paret med andre hunder som hadde ønskelige trekk, og dannet grunnlaget for rasen slik vi kjenner den i dag.

På grunn av det smale genbassenget (samling av genvarianter innenfor en rase) ved begynnelsen av rasens historie, der Horand ble paret med valpene sine, kan noen av schæferens vanligere helseplager spores direkte tilbake til denne innavlen. Det ble vurdert som nødvendig på den tiden, men hadde nok ikke blitt gjort i dag, nå som vi vet mer om problemene med innavl.

På grunn av rasens mot, høye intelligens og ulveaktige utseende har den siden blitt populær som militærhund, politihund og redningshund. Schæfere er også populære kjæledyr, spesielt i USA og Storbritannia. De fikk en nedgang i Storbritannia etter andre verdenskrig på grunn av antitysk stemning, men de fikk fort et godt rykte igjen og er i dag en av de fem mest populære hunderasene i Storbritannia.