nedover. En viktig ting å lære seg er også det faktum at sauer ikke kan komme seg opp fra bestemte stillinger. Fin-ner du for eksempel en sau som ligger på ryg-gen, må du hjelpe den opp. Dette greier den ikke på egen hånd, og hvis ikke den får hjelp kan den faktisk dø – av og til så fort som i løpet av en time.

Lodne venner

Sauer har god hørsel, men dårlig syn. De har nesten 270 graders syns-vinkel, nesten 3/4 av en sirkel, mens vi bare kan se rundt 170 grader. Sauer har ikke tenner foran i overkjeven, de har bare åtte tenner totalt, og de får to nye hvert år.

I snitt spiser en sau én til to og en halv kilo mat hver dag. Som andre drøvtyggere, har også sauer en mage med fire rom, som inneholder bak-terier og protozoer som hjelper til med å bryte ned maten. Omtrent en tredel av en saus liv brukes på å tygge drøv.

Forskjellige typer sauer produserer ulike typer ull, og den australske me-rinoen ales opp spesielt på grunn av den fine ullen. I Norge brukes for eksempel dalasau, sjeviot, spælsau og steigarsau til ullproduksjon. Ull er et naturfiber fra sauer, og klær som er laget av ull er faktisk brannsikre. Ullklær holder seg også kjølige om sommeren og varme om vinteren.