Reiser til andre steder

Månen er det fjerneste stedet man har kommet til med bemannede romfartøyer. USA, Russland og mange andre land har sendt bemannede romfartøyer ut i verdensrommet, og mange av dem har gått i bane rundt jorden. Men samtidig har mange bygget ubemannede romfartøyer og brukt ny teknologi til å utforske verdensrommet. Forskerne visste at det ikke var mulig å sende bemannede romfartøyer til andre planeter, men de ville bygge ubemannede fartøyer som kunne fly lenger ut i verdensrommet for å besøke noen av de andre planetene i solsystemet. Hvis et romfartøy ikke lander på en planet, men flyr forbi, kaller forskerne det en sonde. Av og til kan sondene komme ganske nær planetene de er på vei forbi. Mariner 2 var en robotsonde som passerte i nærheten av Venus i 1962. Den sendte tilbake informasjon, blant annet om temperaturene i nærheten av Venus. Den første forbiflygingen av Mars skjedde da Mariner 4 passerte planeten i 1965. Og den første gangen en sonde kom inn i banen til en annen planet, var da Mariner 9 gikk inn i bane rundt Mars i 1971.

Landinger på andre planeter

Forbiflyginger og å gå i bane rundt andre planeter var et viktig steg i utforskningen av verdensrommet. Sondene ble sendt til alle planetene. Mars, Merkur, Venus, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Men forskerne ønsket å sende et ubemannet romfartøy for å lande på en planet, ikke bare fly forbi. Venera er det russiske ordet for Venus, og i 1970 ble Venera 7 det første ubemannede romfartøyet som landet på en annen planet – på Venus! Da Venera 7 kom nærmere