skytsgudene, hvor de med jevne mellomrom utførte ritualer eller ofringer til guden. Romerne hadde også andre guder med i disse ritualene, som for eksempel Janus med de to ansiktene. Janus er guden for døråpninger, porter, tid, begynnelser og avslutninger. Fordi Janus hadde to ansikter, et på forsiden av hodet og et på baksiden, kunne han se inn i både fortiden og fremtiden. Janus var til stede ved begynnelsen av alle religiøse seremonier, også de som ble holdt til ære for andre guder. Måneden januar er oppkalt etter Janus.

Religiøse seremonier for den alminnelige befolkningen foregikk ikke inne i tempelbygninger, men utenfor templene. Mange seremonier inneholdt vandringer eller opptog, som enten begynte eller sluttet ved et tempel eller en annen helligdom. Man ofret dyr på spesielle steder utenfor selve tempelbygningen, men inne på templets område.

I det største rommet i tempelet var det reist en statue av den guden tempelet var bygget til ære for. I tillegg var det satt opp et lite alter til flytende ofringer. Det kunne for eksempel være olje, vin eller røkelse. Det er uklart om alminnelige mennesker hadde adgang til templene. For eksempel vet vi at i templer til ære for gudinnen Vesta, var det kun prestinnene, som ble kalt vestalinner, som hadde adgang.