På Svalbard finner vi begge disse typene, men det er hvitreven som dominerer og utgjør en prosentandel mellom 84 og 97 %.

Ser vi bort fra bestanden på Svalbard er fjellreven det mest utrydningstruede pattedyret vi har i Norge. I 1930 ble den derfor totalfredet. Da dette tiltaket ikke hjalp nevneverdig, ble det satt i gang flere tiltak i ettertid. Et av tiltakene var å legge ut mat til fjellreven, for så å holde rødreven borte fra områder hvor fjellreven oppholder seg.

Geografi og ernæring

Fjellreven trives på høyfjellet i Norge. Det vil si over tregrensen, ca. 1200 meter over havet. I sin jakt etter næring kan reven likevel ofte finne på å bevege seg ned mot lavlandet.

Fjellrevbestanden strekker seg ellers på hele den arktiske tundraen og den lever også i Eurasia og Nord-Amerika, på Grønland, på Island og på Svalbard. Dessuten er den å finne på øyer utenfor kystene av Sibir, Canada og i Beringstredet.

På Svalbard er bestanden så stor at det jaktes på dem. Jaktperioden er 1. november – 15. mars. Reven lever her spredt over hele øya og trives både på fjellet, på isen og helt nede ved kysten. Det er også funnet enkelte fjellrever på Bjørnøya.

Fiender og farer

På Svalbard lever det ikke rødrev, og fjellreven trenger derfor ikke i den grad å konkurrere om maten. Likevel er matmangel revens største trussel her. Det samme gjelder høye nivåer av miljøgifter i maten reven får i seg. Disse kan være en stor fare for revens helse.