nesen.

3. Den døde stoppes ut.

4. Den døde tørkes ut med natron, det samme som bakepulver er laget av.

5. Etter 40–50 dager blir stoppen fjernet og byttet ut med sagflis.

6. Mumien surres i linremser og dekket av et likklede.

7. Mumien legges i en sarkofag, som er en kiste av stein.

Når prosessen er fullført, er den avdøde klar til å reise videre til livet etter døden.

Mumifisering var dyrt, og selv om det var tillatt for alle, var dette en luksus som bare var tilgjengelig for de aller rikeste. De som ikke hadde råd, ble begravd i sanden. Mange så på det som en helt nødvendig utgift, siden troen på livet etter døden var såpass sterk. De gamle egypterne trodde at de døde trengte kroppen sin også i livet etter døden, så derfor kunne de ikke la den råtne.

Det var ikke bare mennesker som ble mumifisert; også dyr, som katter, hunder og fugler ble bevart på denne måten. Noen av de mest lærerike mumifiserte objektene som finnes, er nettopp dyr.