Bondehæren som satte punktum for Olavs kongedømme, ble på vegne av Knut den mektige ledet av en mektig koalisjon av toppene i det norske kystaristokratiet. Blant de fremste var Hårek fra Tjøtta, Tore Hund fra Bjarkøy og Kalv Arnesson fra Egge i Inn-Trøndelag.

De hadde i tillegg til bøndene antakelig også med seg sine egne styrker. Tore Hund hadde tidligere kjempet på Olavs side i slaget ved Helgeå, og Kalv Arnesson hadde vært med Olav så sent som da Erling Skjalgsson ble drept i 1027. Derfor ble kongens motstandere i ettertid beskrevet som svikere og forrædere, og særlig ble Kalv Arnesson stemplet som en Judas.

Den samlede overmakten ble fort for stor for Olav. Ifølge Sigvat var det Tore Hund som ga kongen banesåret. Sagaene nevner flere: Torstein Knarresmed hogg Olav ovenfor kneet, Tore Hund stakk ham i livet med et spyd, og til slutt hogg Kalv Arnesson ham i halsen. Etter kongens fall skulle bonden på Stiklestad ha gjemt liket. Siden ble det fraktet til Nidaros og gravlagt i all hemmelighet på sandøren sør for byen, der Nidarosdomen senere ble bygd.

Det kunne nå se ut som om den danske kongemakten endelig hadde seiret i Norge. Men slik skulle det ikke gå, og omslaget kom brått. Knut den mektige hadde etter Olavs fall innsatt sønnen Svein som norsk visekonge. Han kom til landet sammen med moren Alfiva. De to ble raskt upopulære. Årsaken var blant annet flere strenge lover med skjerpet kongelig kontroll over hele samfunnet, det vil si tiltak av det slaget som vi må tro hadde ført til folkelig motstand mot Olav. Dessuten følte flere norske stormenn, som hadde håpet på å overta ladejarlenes gamle posisjoner, at de ble tilsidesatt av det nye danske styret. Fremst blant dem var Kalv Arnesson og Einar Tambarskjelve. De inngikk en allianse med krefter innenfor den nyetablerte norske kirken og brøt med Knut. Svein og Alfiva måtte flykte fra landet. I 1035 døde Knut, og hele det danske nordsjøveldet falt fra hverandre. Da var de norske lederne allerede reist østover for å hente hjem Magnus, en sønn Olav hadde med en tjenestekvinne som het Alvhild, fra landflyktighet i Russland.