Under seilasen hjem noen måneder senere forsvant skip og mannskap sporløst. Da denne nyheten utpå vinteren nådde Olav i Russland, bestemte han seg for å prøve å vinne riket tilbake. Sommeren 1030 gikk ferden via Gotland til Sverige. Anund Jakob støttet ham med en styrke 400 mann. Også en mindre styrke som ble ledet av halvbroren Harald Sigurdsson, sluttet seg senere til Olav. Med denne hæren kom han til Trøndelag. Men i Verdalen hadde det samlet seg langt større styrker mot ham. «Det er meg en bitter sorg,» sier Sigvat i et senere minnekvad over Olav («Erfidrápa»), «at kongen hadde for lite folk med østfra. Bøndene var dobbelt mange.»

Som Sigvats ord viser, utgjorde de trønderske bøndene langt den største delen av dem som gikk mot kongen. Hvorfor kom det til et slikt alminnelig trøndersk folkeoppbud? Spørsmålet kan ikke besvares med sikkerhet, men da de norske lovene senere ble skrevet ned, tok man i

Under Olavs kamp for å kristne Norge slo Kolbein Sterke i stykker Dale-Gudbrands statue av guden Tor, og ut krøp det mus, øgler og ormer.