Flere av kongesagaene, ikke minst Snorre, gir et skjevt bilde av Olavs tid i England. Dette skyldes for en del at sagaforfatterne opererer med store feildateringer flere av de viktigste hendelsene i England. Men det henger også sammen med at de nølte med å skrive at Olav, som ti år senere i egenskap av norsk konge skulle kjempe mot dansk kongemakt, hadde kjempet for. Derfor ga de inntrykk av at Olav i de fleste av kampene Sigvat nevner, hadde stått Ethlereds side mot danskene. Dermed motsa Snorre enkelte tidligere sagaer fra 1100-tallet, for de hadde ikke lagt skjul Olavs innsats dansk side.

Svein Tjugeskjegg døde allerede i 1014. Ethelred vendte straks hjem til England i et forsøk å tilbake makten. Knut, Sveins sønn og etterfølger, som senere fikk tilnavnet «den mektige », dro først til Danmark for å hente hjelp der, og tilbake til England. Sammen med Knut var Eirik Håkonssson jarl den mest betydningsfulle av de norske ladejarlene. Eirik var gift med Knuts søster, Gyda. Tilbake i Norge var Håkon jarl, sønn av Eirik, og Svein jarl, Eiriks bror. I april 1016 døde Ethelred, hardt presset av Knut. Ethelreds sønn Edmund Jernside etterfulgte faren, men da også han døde i november samme år, antakelig av naturlige årsaker, var det ingen som kunne hindre Knut i å bli engelsk enekonge. I 1017 giftet Knut seg med Emma, enken etter Ethelred.

I 1015 seilte Olav Haraldsson fra England til Norge med mannskap og to knarrer. I Saudungssund i Fjaler møtte han Håkon jarl i det Sigvat beskriver som et nødvendig møte. De to skiltes i fred, og Olav dro videre til Opplandene. Her ble han tatt til konge, og kongedømmet hans ble snart anerkjent over det meste av landet. Sagaene er uenige om bakgrunnen for Olavs norgesferd. Noen i det eldste sjiktet sier at han samarbeidet med Knut i England og følgelig kom til Norge i forståelse med ham. De yngre, blant dem Snorre, sier at han sto Ethelreds side i England. Dermed skulle han ha kommet til Norge for å åpne en «annen front» i kampen mot dansk kongemakt i nordsjøområdet. Sannsynligvis har de eldste rett.