klar bane til London, og dermed få kontrollen over landet.

Slaget ved Hastings ble utkjempet den 14. oktober 1066. Harald styrker lagde skjoldborg på en ås ved navn Senlac, og dette gjorde at han fikk en fordel over Vilhelm, siden normannerne ble nødt til å kjempe i oppoverbakke. De brukte tunge ringbrynjer, og ville bli utslitte av å tråkke oppover for å slåss. Det gjorde også vanskelig for nordmannernes ryttere, kavaleri mot en skjoldborg i oppoverbakke er ikke en god ide. Skjoldborg betyr at krígerne står tett i tett og beskytter hverandre bak skoldene. Om noen faller, kommer straks en ny kriger og tar hans plass i rekken. På siden står bueskyttere og gjør livet surt for angriperne.

Slaget begynte rundt klokken ni på morgenen. Hva som skjedde i løpet av denne dagen vet man ikke så godt, og historikere har måttet gjette seg frem til mye. Den eneste nedskrevne historien fra dette slaget kommer fra normannerne, siden engelskmennene led så alvorlige og blodige tap, og det meste vi vet om dette slaget kommer fra et vevd teppe som blir kalt Bayeux-teppet.