Gregoriansk sang og kirkemusikk

Gregoriansk sang stammer fra kirkene i Vest-Europa på 800- og 900-tallet. Det sies at gregoriansk sang er oppkalt etter Gregor den store, som var pave fra år 590 e.Kr. På denne tiden ble det laget et system for å skrive ned musikk med noter, som alle kunne lære å lese. Dette systemet ble brukt til å skrive ned forskjellig kormusikk som ble sunget i kirkene i Frankrike og Tyskland. Denne musikken var a capella, som betyr musikk som bare lages av menneskelige stemmer, uten instrumenter. Pave Gregor sørget for at mange fikk tilgang til sangene som ble skrevet ned i forskjellige kirker og klostre. Gregorianske sanger er enkle, har et rolig tempo, og alltid religiøst innhold.

Gregoriansk sang ble vanligvis sunget i kirker av menn og gutter, mens kvinnene, eller nonnene, sang sine messesanger som personlige bønner. I romersk-katolske kirker ble gregoriansk sang brukt til den delen av messen som ble kalt «det romerske ritual». Selv om den romersk-katolske kirken ikke har folk til å synge gregoriansk sang lenger, sies det fortsatt at det er den beste musikken til bønn.