kule ut. Alle som ville ligne på filmstjernen James Dean gikk med kombinasjonen jeans og t-skjorte, og sånn ble t-skjorten et motemerke.

Ettersom tiden gikk, utviklet både teknologien og t-skjorten seg. På 1960-tallet kom det et helt nytt blekk på markedet, plastisol. Dette var tøffere og mer holdbart enn vanlig blekk, og kunne brukes til å lage fargerike t-skjorter. Det ble mer vanlig med slagord på t-skjortene, og store firmaer kunne bruke klær (altså t-skjorter) med trykk i markedsføringen sin. Det pågikk også en politisk revolusjon på denne tiden, og t-skjorter ble brukt til å vise folks oppfatninger og meninger. Man så ofte t-skjorter med påtrykte slagord i protesttog, anti-krigs- demonstrasjoner og politiske marsjer. Batikk ble veldig populært og de enkle, rene t-skjortene ble til psykedeliske kreasjoner av farger, eksperimentering og personlighet.

På 1970- og 1980-tallet ble t-skjorten et mer kommersielt og personlig klesplagg. I løpet av disse to tiårene fikk folk skreddersydd sine egne t-skjorter, og de kunne boltre seg i merker og logoer som aldri før. I løpet av 70- og 80-tallet styrket t-skjorten sin posisjon som det mest praktiske og nødvendige klesplagget, uansett folks alder, kjønn, stil eller størrelse.

Moderne t-skjorter er fortsatt i endring. Firmaer bruker ofte mote i markedsføringen av produktene sine, og t-skjorter med slagord eller