hans svar til dette finner vi sagaen om ham i Heimskringla: «Konger skal man ha til ære og ikke til et langt liv.» Dette mottoet oppsummerer en treffende måte vikingens innstilling til livet. Man kan med rette si at vikingtiden endte med Magnus. Aldri mer skulle en norsk konge falle i kamp utenfor riket.

Etter Magnus’ fall ble tanken om å dominere områdene rundt Irskesjøen oppgitt. Kongens sønner var mindreårige, og lendmennene som styrte, hadde ingen ambisjoner om å opprettholde det norske nærværet i regionen. Også for bøndene de hyppige leidangstogene utenlands ha vært en plage. Øyene i sør og vest, med et visst unntak av Orknøyene, kom derfor i en periode til å ligge utenfor den norske kongens innflytelse.

Selv om skandinavenes fysiske dominans over området stort sett var over, levde de norrøne tradisjonene og språket videre i hundrevis av år. Isle of Man arvet vikingenes rettssystem og har i dag fortsatt sitt Tingvoll (Tynwald).

Kong Magnus gikk til angrep Ulster i 1103 og ble drepti forsøket å tilriveseg tronen.