forsøket på å bringe kongedømmene rundt Irskesjøen under den norske kronen. Parallelt med forhandlingene med Sverige hadde Magnus arbeidet med detaljene rundt et nytt felttog til Man og Irland. Så snart forhandlingene i Konghelle og giftemålet med Fredkulla var overstått, satte leidangsflåten seil mot vest.

Etter å ha overvintret hos sønnen Sigurd på Orknøyene klarte Magnus i 1102 å gjenvinne noe av kontrollen over Man og de norrøne bosetningene rundt Irskesjøen, og krøniken regnet ham fra da av som en av øyrikets konger. Fra sin base på Isle of Man sendte han utsendinger til blant andre kongene i Irland og forlangte at de skulle anerkjenne ham som overkonge. Som et symbol på sin makt sendte Magnus skoene sine til den irske overkongen, Muircheartach, og påla ham å bære dem på sine skuldre på 1. juledag foran alle sine undersåtter og Magnus’ utsendinger. Irskekongen gjorde visstnok som Magnus ba om. Dette vitner både om hvilken status som var knyttet til de norske kongene, og om hvilket militærapparat Magnus må ha kontrollert.

For første gang så det ut til at nordmennene kunne etablere kontroll over en stor del av Irland, og utpå nyåret i 1103 ankom den 30 år gamle Magnus til Dublin med flåten og etablerte sitt hovedkvarter i byen. Herfra ledet han flere kampanjer inn i omlandet, noen for å etablere sin maktposisjon, andre var rene plyndringstokt. Da sommeren kom, gikk han til et større angrep på Ulster, trolig i et forsøk på å sette makt bak kravet om å bli overkonge. Men han var kampglad og uforsiktig, og 24. august 1103 ble han drept i en trefning med irene. Magnus ble ofte bebreidet av sine høvdinger for å være for uforsiktig i kamp, og et av