Robin rakk ikke å svare, for akkurat da traff solstrålen Julian midt i ryggen. Bananen trakk seg sammen og hylte ut i et skrik som fikk blodårene til å krølle seg.
«Du lurte meg!» gråt han ut, «Jeg trodde du brydde deg!»
Enda en stråle traff ham, denne gangen i ansiktet, og lyste opp sviket i fjeset hans.
«Dette skal du få angre bittert på, Robin. Angre skikkelig, skal du!» Julian gråt og hoppet i havet.
Dagslyset strømmet på til hele dekket lå badet i sollys, og piratene pustet lettet ut. Men ingen jublet. For de visste at snart, veldig snart ville Julian komme tilbake og gjøre dem alle om til suppe (eller det som verre er).