Robin, den alltid modige gutten i møte med farer, gjorde som en hvilken som helst pirat med respekt for seg selv ville gjort – han gjemte seg bak en bokhylle. Oppe fra dekk hørtes forferdelig jammer og skrik.

«Ikke blomkål, alt annet enn blomkål!» hylte en stakkars sjel.

«Jeg kan ikke schvøøøøøøøøømmme!» tryglet en annen.

Robin tok et dypt åndedrag. Han visste at det egentlig var helt uakseptabelt å gjemme seg bak bokhylla mens vennene ble gjort om til suppe rett over hodet på ham. Men han var bare ikke sikker på om han var klar for å møte Julian igjen, spesielt ikke nå som han hadde fått en banankropp. Han hadde dessuten ikke trent nok, han hadde bare så vidt trukket sverdet to ganger. Men så ble han klar over at han ikke hadde flere unnskyldninger igjen for å gjemme seg. Han klemte til rundt Det kaudervelske sverdet med den ene hånden, tok Skjeggvar i skjegget med den andre hånden, og gikk opp på dekk for å stå ansikt til ansikt med den gule skrekken som ventet.