Folk som har skrevet bøker om Brahms, har slitt med å finne ut mye om ham siden han var så påpasselig med å brenne opp alt mulig, så alt vi har å gå etter, er hva andre har sagt om ham, og at han var en fantastisk komponist.

Musikk å sovne til

Sammen med Beethoven og Bach er Brahms kjent som en av «de tre B-ene». Han anså Beethoven som den aller beste noensinne, og lot seg inspirere av musikken hans i alt han gjorde. Perfeksjonist som han var, kunne det ta ham veldig lang tid å fullføre noe, og det tok femten lange år før han turte å la noen høre den første symfonien han prøvde seg på. Men han hadde ikke trengt å engste seg; folk elsket alt han skrev.

Brahms’ vuggesang er det vi pleier å kalle Brahms’ opus 49, nr. 4 – en del av en hel samling med vuggeviser han komponerte rundt 1868. Akkurat denne skrev han til en venninne som nettopp hadde født sin andre sønn. Han hadde vært forelsket i venninnen mange år tidligere, og en del av melodien kan minne om en sang hun pleide å synge for ham.

Hans andre store kjærlighet, Clara Schumann, var den første til å fremføre stykket i 1869 i Wien,