som er blant de mest kjente klassiske komposisjonene i hele verden) og hadde tatt med seg noen av notene hans hjem. Han gjemte dem bort fra lillebroren, som pleide å snike seg ut av rommet sitt om natten for å finne dem og skrive dem av. En natt tok storebroren ham på fersk gjerning og brente kopien hans!

Men han betalte i det minste for musikkundervisningen til broren … Han var ikke bare slem!

Bach hadde en nydelig sangstemme, og dette skaffet ham plass på en gutteskole. Etter hvert som han ble eldre og kom i stemmeskiftet, begynte han å spille fiolin og cembalo (en forgjenger til pianoet).

Til syvende og sist var det likevel orgelet som gjorde Bach virkelig berømt. Da han var atten, var han ansatt som kirkeorganist, og han ble snart regnet som den fremste eksperten på alt som hadde med orgler å gjøre: å reparere dem, spille på dem, og komponere musikk for dem. For Bach var det veldig lett, og han ga svært enkle råd til elevene sine: «Bare øv, og du vil gjøre det veldig godt.