nær Nordpolen og Sydpolen. Men det finnes isbreer også andre steder rundt om i verden. Husker du de syv kontinentene? Afrika, Antarktis, Asia, Australia, Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Det er isbreer på alle kontinenter bortsett fra ett. Kan du gjette hvilket? Ja nettopp, Australia. Det finnes ingen isbreer på kontinentet Australia.

Hvordan dannes isbreer

Hvis mengden snø som faller er større enn mengden snø som smelter, kan det dannes en isbre. Om snøen får samle seg år etter år, blir den til slutt til is. En isbre dannes gjerne på et sted som forskerne kaller en dalgryte. Hva er så en dalgryte? Det er et slags skålformet dalsøkk, eller en fordypning i terrenget mellom to fjell. På norsk kalles det også en botn. Snø faller hvert år langs sidene av de to fjellene. Tyngdekraften gjør at snøen vil gli ned i botnen mellom de to fjellene. I botnen samler snøen seg år etter år. Selv om det snør hvert år om vinteren, smelter likevel ikke snøen om sommeren. Fordi den blir tyngre og tyngre, begynner snøen å komprimere. Det vil si at den nye snøen som faller på toppen av den gamle snøen, presser den gamle snøen ned og sammen. Dermed dammes is og forskerne kaller denne isen «blåis». Blåisen fyller botnen, eller bunnen av dalen. Når botnen så er full av blåis, begynner den å overfylles og breen begynner da å bevege seg sakte gjennom åpningen mellom de to fjellene.

Når isbreer flytter på seg

Isbreer flytter på seg fordi de er tunge, og tyngdekraften beveger dem fra en høyde og nedover. Når botnen overfylles, begynner breen sakte å bevege seg nedoverbakke og forlater botnen ved en åpning eller et gap mellom de to fjellene. Smelting på undersiden av isbreen lager vann og dette vannet hjelper isbreen til å bevege seg over landmassene. Noen isbreer beveger seg raskere enn andre.