Hvor kommer isbjørnen fra?

Man tror at bjørnene først utviklet seg som en egen art fra andre kjøttetere for rundt 40 millioner år siden. De tidligste medlemmene av Ursus-familien lignet ikke så mye på dagens bjørner i det hele tatt, men så sannsynligvis mer ut som en slags vaskebjørn. Likevel var de en viktig del av evolusjonsprosessen. Tidlig i oligocen-perioden (for 28 -30 millioner år siden) begynte det å dukke opp en bjørn som lignet på den vi kjenner i dag. Denne bjørnen ble kalt Ursavus. Man mener at denne arten utviklet seg i Asia, før den spredte seg til Europa og Amerika.

Etter hvert som disse bjørnene utviklet og spredte seg rundt kloden, var det også noen som beveget seg mot nord. Forskere mener at isbjørnen utviklet seg videre fra en veldig stor brunbjørn som holdt til i Alaska for rundt 150 000 år siden. Den eldste isbjørnfossilen man kjenner til er rundt 130 000 år gammel, og er et kjevebein som ble funnet i 2004. Dette kjevebeinet gav forskere ny kunnskap om hvordan isbjørnen utviklet seg, siden de kunne studere DNA-et i det. Etter at isbjørnarten delte seg fra brunbjørnen, ser man klare bevis på at de paret seg på tvers av de to artene, som oftest i perioder der varmere temperatur tvang isbjørnen til å dra fra isen og innover mot land, og brunbjørnene vandret lenger nord. Denne parringen på tvers av artene har fortsatt innimellom i løpet av artens historie, som betyr at de to artene er ganske like genetisk sett.