angrep man kjenner til har endt med døden for mennesket, men siden de holder til i områder der det bor få mennesker er disse angrepene veldig sjeldne.

På den annen side har mennesket en lang historie som isbjørnjegere. Innfødte folkeslag i Polarsirkelen har tradisjonelt jaktet på isbjørn for å overleve, siden én bjørn gir mye kjøtt, fett og andre viktige ting. Skinnet og pelsen ble brukt til klær, siden isbjørnen er så godt tilpasset til å overleve i de iskalde forholdene, og til og med trevlene ble brukt til sytråd. Denne typen jakt som de innfødte drev på liten skala hadde liten effekt på antallet isbjørn. Det som derimot hadde en effekt, var pelshandelen lengre sørover. Mange bjørner ble plutselig jaktet på, med mer effektive metoder, spesielt etter at man fikk tilgang til ny teknologi som snøskutere og fly. Antallet isbjørn som ble drept toppet seg sent på sekstitallet, da over 1000 bjørner ble skutt i løpet av ett år. Rett etter dette ble det satt opp lover og regler for å forhindre dette,