Hvalturisme

I 2008 var det omtrent 13 millioner mennesker som dro på hvalsafari over hele verden, i alle verdenshav bortsett fra Nordishavet.

Det finnes regler og lover for denne driften, slik at ikke hvalene skal bli plaget av det.

Island, Japan og Norge driver både hvalfangst og hvalturisme. Hvalturisme tjener inn omtrent 17 milliarder kroner i året, ansetter rundt 13 000 mennesker verden over, og er mer lønnsomt enn hvalfangst.

I løpet av de siste par hundre årene har sjøfolk og hvalfangere rapportert hvaltyper som de ikke kan kjenne igjen. Gigliolos hval er en type bardehval som en mann ved navn Enrico Hillyer Gigliolo mente å ha sett i 1867, som hadde to halefinner.

Ved Margate i Sør-Afrika mente man at man hadde sett noe som lignet på en hval i 1924, men med hvit pels og en slags elefantsnabel. Dette vesenet ble kalt for Trunko, men sannsynligvis var det bare snakk om en råtten hvalskrott som hadde skylt inn på land – en såkalt globster.

En høyfinnet spermhval ved navn Physeter tursio er en påstått variant eller slektning av den kjente spermhvalen, som sies å holde til i sjøen rundt Shetlandsøyene, Sørishavet og rundt Nova Scotia.