Ole ventet utålmodig på at bestevennen Benjamin skulle komme. Benjamin utgjorde Tørning-delen av detektivbyrået Thomsen og

Tørning, og så langt kunne de skryte av å ha oppklart to saker: saken med det innelåste ekornet og mysteriet med de snauklipte dukkene. Gamle Arnoldsen, naboen til Ole, var en pensjonert detektiv, og det var hjemme hos ham Ole og Benjamin hadde oppdaget ekornet. Guttene hadde brutt seg inn i huset for å redde ekornet, og som straff måtte de jobbe i hagen til Arnoldsen en gang i uka. Det gjorde ikke Ole så mye, og Arnoldsen hadde vært full av lovord etter at de hadde løst den siste saken.

Men her måtte de gå mer forsiktig fram. Ole skjønte at verken foreldrene hans eller Arnoldsen ville juble over at han og Benjamin blandet seg inn i en sak som politiet etterforsket.