«Dukk!» Ole dro Benjamin inn bak en trestamme. Der var lyset igjen, og guttene gjorde store øyne da de så en lem som åpnet seg i bakken og slapp ut en klar lysstrime i mørket. Nå som lemmen var åpen, hørte de bjeffing og klynking nedenfra.

«Vi har funnet hundene!» hvisket Ole. Han holdt hodet til Katja tett inntil seg så hun ikke skulle bjeffe.

«Det skal bli godt å bli kvitt dem», sa en stemme idet to menn kom opp av lemmen. «Jeg er så lei av å mate dem og spa hundemøkk.»

De stanset et øyeblikk, og den ene lyste rundt seg med en lykt. Ole og Benjamin dukket ned og holdt pusten. Benjamin tok av seg brillene så ikke lyset skulle reflekteres i glassene.

Mennene lukket luka bak seg og sparket noen kvister og blader over den før de begynte å gå sin vei. Guttene så hvordan lyset fjernet seg, og først da de hørte en motor bli startet et stykke unna, torde de å reise seg.