«Det var det jeg så også.» Ole trommet blyanten ettertenksomt mot overleppa. «Jeg så ikke syner da jeg trodde det var noen der. Og fasanvokteren går alltid i klær av grovt ullstoff. Han ville aldri tatt på seg svarte skinnbukser.»

Oppildnet av det de hadde oppdaget, så de igjennom punktene for oppklaring av saker igjen:

1. Samle bevismateriale og ta bilder

2. Avhøre vitner

3. Lage liste over mulige mistenkte

4. Lage liste over mulige motiver

5. Løse saken

De kunne krysse av for det første punktet. Ikke bare hadde de bilde av de to ferske tråkkene, det ene fra et menneske og det andre fra noe de mente måtte være en hund. De hadde også bilde av beina til det som kunne være kjeltringen.

Under andre punkt skrev Ole: “Avhørte Ella og Lisa. Hundebåndet ble stjålet fra gjerdet.”

Tredje punkt var mulige mistenkte. Der skrev Ole “lokalkjent mann med svarte skinnbukser”. Benjamin var ikke helt enig, og Ole forklarte:

«Han vet hvor han skal ta hundene, og hvis vi har rett, vet han at de har flyttet fasanfarmen også. Han er herfra.»