Ole så på klokka. Halv ni. Noe sa ham at hvis han ikke dro tilbake til skogen i kveld, så ville det være for sent.
Han ringte til Benjamin. Han måtte mase lenge på moren før hun lot ham sove over hos Ole, men det gikk til slutt. Ole hadde satt opp et telt i hagen i begynnelsen av sommerferien, og når det var pent vær, overnattet han eller Matias der.
Benjamin kom, og mens de ventet på at det skulle bli mørkt, gransket de bildene han hadde tatt. På bildene fra hagen til Ella og Lisa fant de ikke noe nytt, men Benjamin hadde tatt noen flere bilder som Ole ikke visste om.
«Tok du bilder ved fasanfarmen?» spurte Ole.
«Jeg tenkte at det ikke kunne skade …»
«Interessant!» Ole klikket videre, og på det tredje fant han det han så etter.
«Se der!» Han pekte på noe svart innimellom det grønne. «Ser du det samme som jeg?»
Benjamin tok av seg brillene og la nesa nesten helt inntil skjermen.
«Det var det siste jeg tok, akkurat da du sa vi måtte stikke. Det ser ut som et par bein i svarte skinnbukser. Resten er skjult bak bladene.» Benjamin lente seg tilbake og satte brillene på nesa igjen.
