HUNDER SOM PLAGER FASANENE, BLIR SKUTT!

Bak porten så de burene til fasankyllingene, og de store fôrboksene som fasanvokteren fylte med fuglemat.

Det hadde begynt å blåse, men over suset fra vinden kunne Ole høre dempet bjeffing. Han kikket mellom trærne og syntes han så en skikkelse som så bort mot dem. Katja begynte å bjeffe som besatt, og Ole gjorde tegn til de andre.

«Vi stikker. Jeg tror fasanvokteren og hunden hans har sett oss. Hvis hundetyvene var innom her, kom de seg sikkert kjapt unna igjen. Det skiltet der er ikke til pynt.»

De løp så fort de kunne hjem til Ella og Lisa. Ole så seg stadig over skulderen, men det var ingen som fulgte etter dem.

«Vi kommer tilbake i morgen», sa han til jentene. «Vi legger over bildene på PC-en i kveld og ser om vi oppdager noe.»