«La dere merke til noe annet uvanlig?» Ole trommet blyanten mot overleppa slik hans helt Mickey Jones pleide å gjøre.

«Ja, vi hadde hengt båndet hans over gjerdet, slik vi alltid gjør, og det var også borte», sa Lisa. «Mamma fortalte alt sammen til politiet da de var her.»

«Og hva sa de?»

Lisa trakk på skuldrene. «Ikke så mye. Bare at Eddie ikke var den første hunden som har blitt stjålet i det siste. De skulle ta kontakt hvis de fant ut noe.»

«Gå bort til porten og ta noen bilder der, Benjamin. Gresset på enga er ganske høyt, men en del av det er tråkket ned. Er det der dere går når dere skal ut i skogen?»

«Ja.» Ella gikk ut på enga. Ole la merke til et annet sted der gresset var tråkket ned – ikke like mye som der Ella gikk, men man så tydelig at noen nylig hadde gått der. Tråkket tok av til høyre og førte inn mellom trærne.

«Går dere den veien der noen gang?» spurte Ole og pekte.

«Nei. Der nede er fasanburene, og vokteren flyr i taket hvis vi går tur med hunden vår der», sa Ella.

«Ta noen bilder her, Benjamin. Ser du at det er tråkket to stier i gresset, og at den ene er tråkket ned mye mer enn den andre?»

«Som om noen har gått her … med en hund!» sa Benjamin.

«Nettopp!» Ole var oppglødd. «Har du et eller annet som tilhører Eddie, Ella? En leke eller noe?»

Ella løp inn og kom tilbake med en liten teddybjørn som var godt mørnet av valpetenner.

«Funker denne?»