Et sekund senere så alle på den lille jenta. Hun hadde spist halve den deilige plommen før hun skjønte hva hun hadde gjort.

Hun kom aldri til å glemme at hun knabbet verdens største plomme, i hvert fall den største plommen i det området av byen. Hun husket det bløte ettermiddagslyset. Maurene som sprang over hellene. Duften fra hagen. Det mørkebrune huset. Den søte plommesmaken.Episoden fikk en innvirkning på hvordan jenta betraktet plommer for resten av livet. Hun ville aldri plukke den største frukten igjen.

Hendelser som dette setter seg fast i hukommelsen, men det behøver ikke være noe dramatisk som skjer for at vi skal huske noe. Det kan være en setning som blir sagt, en mørkegrønn gardin, en lukt eller et lys.

Ofte er det forskjellig hva vi husker, andre ganger er det mye likt. Hvis du har gått i barnehage, har du helt sikkert mange minner fra den tiden. Minnene fra denne tiden vil trolig ligne veldig på det vennene dine husker fra barnehagetiden.

Som skoleelev hadde det vært fint å huske alt, men det gjør vi jo ikke. Hvis du skal pugge ti ord, kan det være lurt å skrive dem ned på et ark. Mange syns ordene blir tydeligere da, og dermed også lettere å huske. Først pugger du de tre første, deretter fem, så sju, helt til alle ti sitter godt i hukommelsen din. Men selv om de sitter veldig godt, kan det hende at du glemmer dem etter hvert som tiden går. Det du har lært må repeteres en gang i blant, hvis ikke går det fort i glemmeboken. Glemmeboken kan bli ganske tjukk med årene.