Vår fantastiske hukommelse

En gang for lenge siden sto ei lita jente i gul kjole og hvite lakksko utenfor huset til besteforeldrene sine, og stirret på et plommetre. Det var fest i huset og mange av bestefarens venner var på besøk. Like over hodet hennes hang det en kjempestor plomme som var nydelig lysegul og akkurat passe moden. Hvis hun strakte seg opp, greide hun å få tak i den. I ettermiddagssolen ble hun stående å beundre den enormt store plommen. Hun dreide den rundt i hånden, før hun plukket den og satte tennene i det søte plommekjøttet. Akkurat da kom en gruppe med gjester ut i hagen. De snakket med høye stemmer og en av dem lo. Bestefaren gikk i spissen mot jenta og plommetreet. Han pekte mot plommetreet og sa: Her er den, verdens største Reine Claude-plomme! Han ble stående stille og stirre på jenta og plommen hun hadde i hånden et øyeblikk, før han hvisket: plommen ...?