I 1838 kjøpte han et hus ved Ekeberg. Året etter fikk han en del penger fra kong Karl Johan. Vennene hans likte ikke at han fikk økonomisk støtte av svenskekongen. Disse pengene fra kongen gjorde faktisk at Wergeland mistet mange av vennene sine.

Da han var 31 år gammel giftet han seg, men han og Amalia Sofie Bekkevold fikk ikke barn. Wergeland adopterte en sønn av en tjenestepike på Eidsvoll. Det gikk rykter om at det egentlig var presten Nicolai Wergeland som var faren og at gutten derfor var Henriks halvbror.

I 1840 ble Henrik Wergeland riksantikvar, og i 1841 bygget han «Grotten» i Slottsparken. Denne «Grotten» er ikke egentlig en grotte, men et stort hus, og dette huset er nå «Statens æresbolig for kunstnere», som betyr at flinke kunstnere kan få lov til å bo der.

Sent på året 1843 kjente Wergeland de første tegnene på en alvorlig lungesykdom, antageligvis lungekreft. På dette tidspunktet hadde han dårlig råd fordi han var dømt til å betale store erstatningssummer i rettssakene han var innblandet i.

Han måtte selge «Grotten» i 1845, og flyttet til Pilestredet, der Norges nasjonalpoet døde bare 37 år gammel, den 12. juni 1845.