Om man tar i betraktning at det bare bodde omtrent 640.000 mennesker i landet på den tiden, betyr det faktisk at det var veldig mange saker i Norge i forhold til andre land i Europa. Vel 300 «hekser» ble dømt til døden, 250 av dem var kvinner. Den siste heksebrenningen i Norge var i 1695 da Johanne Nielsdatter ble henrettet i Troms.

Illustrasjon av et hekseavhør, utført av de fryktede inkvisitørene.

Slutten på hekseprosessene

På slutten av 1600-tallet avtok hekseprosessene, og det gikk lengre tid mellom hver anklage og mistanke om hekser i England, Europa og Amerika. Akkurat som religion var mye av grunnen til at heksejaktene startet, spilte det også en rolle i å bli kvitt dem. Den desperate jakten etter hekser skyldtes hovedsakelig behovet for å kvitte seg med djevelens ondskap. I bibelen står det at ”Ingen heks skal få lov til å leve” (Exodus 22:18), og dette ga de teksttro kristne en bekreftelse på at det de gjorde var greit. Da heksejaktene ble grusommere og mer umenneskelige, begynte flere kristne å tvile på at hekseprosessene var en god ting.

En annen sak er at såpass mange hadde blitt henrettet i hekseprosessene at det var færre mennesker igjen å anklage. Mange av de som ble dømt for trolldom var landsbygdenes kloke koner og naturleger, og de ble etter hvert sårt savnet.