933-961

Håkon den godeog slaget ved Fitjar

Guttorm Gamle, eldste sønn av Eirik Blodøks, hadde avslørt listen onkelen Håkon hadde lurt på ham, men det var for sent. Håkons fanebærer Egil Ullserk og mennene hans var allerede over dem og Guttorm måtte trekke sverdet fra skjeden og forsvare seg. Det ble en bitter kamp mann mot mann og Guttorm hørte Egils blad skjære seg gjennom den tykke vadmelskofta, og kjente at bladet jog inn i kjøttet og festet seg i ben under skulderen. Men banehugget kostet også Egil dyrt. Guttorm svarte med å drepe kjempen, før han selv, dødelig såret, ble slept vekk av de flyktende krigerne sine.1

Håkon den godes kongedømme representerte noe nytt. Framfor å basere styret sitt utelukkende på militærmakt slik de tidligere kongene hadde gjort, samarbeidet han i større grad med de lokale stormennene og høvdingene. Han reformerte landets forsvarsordninger og tillot kristendommen å få feste.

Historien kunne endt annerledes for Guttorm og de andre sønnene til Eirik Blodøks om ikke Eiriks yngste bror, Håkon Ethelstansfostre, hadde fulgt broren som konge. I 932, da