Guttorm Gamle ble så hardt såret at han senere døde av skadene. I mellomtiden hadde Håkon reorganisert styrkene og innledet et nytt angrep. Uten noen til å lede hæren begynte Guttorms menn å flykte, og da de nådde fram til stranden, oppdaget de at Håkons menn hadde skjøvet skipene deres ut på vannet. De som kunne, vasset ut til skipene, mens de sårede ble etterlatt.

Etter nederlaget dro de gjenværende Eirikssønnene tilbake til Danmark, og først omkring 960/961 hadde de greid å få onkelen Harald Blåtann med på å utruste en ny flåte. Håkon hadde lite kontakt med medlemmene av det danske kongehuset, og han var ikke informert om at Eirikssønnene planla et nytt angrep. Håkon var på besøk på Fitjar på Stord da Eirikssønnene og danskekongens flåte kom overraskende på ham, og han rakk bare å samle en relativt liten styrke fra omlandet. Danskenes styrker talte seks ganger så mange. Kong Håkon hadde på seg ringbrynje, men da han så at motstanderne var overlegne i antall, tok han den av seg for å oppildne og sette mot i sine menn. Håkon håpet nok at han kunne gjenta bedriften ved Rastakalv gjennom å fokusere all sin styrke på å drepe lederne og dermed gjøre hæren hodeløs. Taktikken lyktes nok en gang.